Å SKRIVE I UTLENDIGHET

Å SKRIVE I UTLENDIGHET.

*

Det kan være kulda, det kan være isvinden som blåser gjennom de parisiske gatene.

Jeg vet ikke, men denne ganger flyter teksten avgårde.

Drømmen om et forfatterliv i utlandet?

Sitte litt sånn romantisk med penn og skriveblokk på en fargerik kafé?

Nei, tenk jeg tror ikke det.

Å skrive er hardt arbeid, noe du må gjøre om morgenen når hodet er tomt.

Når hjernen iskald og klar, og edru.

Her i Paris står jeg opp klokken seks.

Jeg har en vannkoker, lager kaffe - jeg skal spare deg for hele frokost-ritualet

Frisk og rask logger jeg på min nye venn Mac, og så går vi i gang.

Så når klokken nærmer seg elleve, dusjer jeg, kler meg.

Deretter går jeg en lang tur på noen timer.

Så spiser jeg på min favoritt-bistro på St. Germain.

Tar en kaffe på Cafe de Flore om jeg orker det kaoset.

Flore er byens se og bli sett sted, hvor jeg forøvrig så Juliette Binoche trippe inn sammen med to venninner forleden.

Det koster ca 100 kroner for en kanne kaffe og en flaske vann.

Men det er verdt pengene, mer Paris enn dette blir det ikke.

Her har Jean Paul Sartre sittet sammen med Simone de Beauvoir hver eneste dag i mange år og intelektualisert over pastis og middag

- og Hemingway har falt under bordet mer enn en gang.

Det sies også at August Strindberg og Oda Krogh sloss her en sen aften - akk ja...

Og dessuten er den en av Paris' vakreste kaféer hvor det er deilig å være en taus flue bak mørke solbriller på verdensveggen.

*

Og etterpå vandrer jeg kanskje en sving langs elva, eller snuser litt i butikkene.

Dette er jo den ultimate shop till you drop-byen over alle byer.

Så går jeg hjem og vasker teksten, stryker, retter og knar språket litt.

Slik har jeg holdt på i snart to uker, og slik går no dagan!

*

Og nå sitter jeg altså her med en kaffe og blogger mens CNN durer i bakgrunnen.

Blogge skal man egentlig bare gjøre når man er sint, engasjert, eller har noe på hjertet som må skrives ut av kropp og sjel

- men jeg er verken sinna eller engasjert her jeg sitter, jeg er såre fornøyd, ja det er jeg.

Kanskje fordi Paris er en total Siv Jensen-fri sone, eller at jeg ikke har vært inne på norske nettaviser i dag - eller rett og slett fordi at OL er over, og at Facebook og Twitter ikke er oversvømt av sportshysteri og hatgrupper om at den eller den MÅ GÅ AV NÅ!!!!?

For det jeg elsker med Paris og Frankrike er denne likeglade holdningen franskmenn har til det meste, sett bort i fra fotball

- det ligger en fotballpub rett under meg, drevet av eiegode Ahmed fra Marokko

- og når gutta boys ser fotball er det bare å sette på øretelefonene.

Ellers er det lite å hisse seg opp over her i Paris i dag

- det er stille og rolig, vel, stille blir det aldri i denne byen.

Ute på Rue Lafayette durer rushtrafikken forbi, og kinesere kakler nede på take awayen på andre siden av gaten

- forøvrig et sted du ALDRI må handle, sier husverten min

- for der inne bor selve døden i kjøleskapene.

*

Vel - jeg har skrevet 70 sider siden jeg kom - jeg er mer enn fornøyd.

Og i morgen er det en ny dag!

Jeg kan forøvrig melde at jeg har fått meg en fransk kontakt og en oversetter her i Paris.

Så kanskje et stykke av petit moi havner på en scene i denne byen?

Den som skriver får se!

Bon soir mon ami.