JEG HUSKER DET SOM DET VAR I GÅR.
Det var i 1969, jeg fikk bli med pappa på en stor varemesse.
Min salige pappa solgte symaskiner, og hadde en stand på varemessen.
Og hver kveld var det underholdning på den store scenen, det var Tammy Wynette, det var, ja stort sett.
Men det jeg husker aller best er Inger Lise (den gang) Andersen, i et ørlite minskjørt som framførte låten "Fru Johnsen"
- og setningen "fordi min skjørtekant er nærmere den himmelen dere aldri kommer til"
vil for all tid sitte prentet fast i minnet.
Pappa var en svært kristen symaskinselger, han nappet meg i jakkeslaget, sa at
"nei, dette får du altså ikke lov å se på!!!"
- vel, det han ikke visste var at den forbudte singelen allerede lå gjemt lengst innerst i skapet på gutterommet.
*
I dag. Pressen er en rar mekanisme.
For en stund siden lar en vakker pen og kristen pike seg avbilde i Det Nye i en godt utringet kjole som til forveksling kan minne om en litt vovet underkjole.
Hun er tungt sminket, hun er sexy, hun er nestleder i KRF, ja da...
Og selvfølgelig blir disse bildene snappet opp av gnageravisen VG og vips - skandalen er et faktum, i hvertfall i VG.
Dagfinn Høybråten smiler et gjeddesmil på fjernsynet, men vil ikke snakke om dette.
Andre mer progressive krefter i KRF sier at de støtter "nakenbildene" som forøvrig ikke er nakenbilder, men ganske så tekkelige.
Men vi vet jo alle at KRF har et svært anstrengt forhold til sex, kropp, kvinner og menn og alt som smaker av menneskeblod som banker i årer og underliv.
KRF er et parti som er mer opptatt av folk flests røykevaner enn mangel på kjærlighet og tolleranse, ja, men dette vet du godt så jeg skal ikke kverne på det...
*
Vel i dag konstanterer kulturkanalen P4 at "kjolebråket" i KRF er over, så det så.
Og KRF kan seile videre, men mot hva?
Er det Inger Lise Hansen har gjort noe som vil ta partitet i en mer moderne retning?
Jeg tror ikke det. KRF er en kuriositet og et parti for spesielt interesserte.
Kun i vaffelsonen på Sørlandet og Vestlandet har KRF fremdeles et godt grep...
Vi lever i en annen tid enn i 1969, da en annen Inger Lise sjokkerte det ganske land med sin provokative sangtekst.
Men kjære vene, det som skiller en god politiker fra en dårlig er evnen til å gripe muligheten som ligger der rett under nesen på deg.
Tenk om Dagfinn Høybråten hadde stilt i en åletrang truse fra Calvin Klein i VG, tatt litt spray-tan og flekket musklene, sagt "kan hun, så kan da vel jeg!!"
I Danmark for lenge siden stilte forfatter og feminist Suzanne Brögger med puppene ute på en stor mottakelse i København, hvorpå statsministeren straks åpnet gylfen og fisket fram sin lille penis og sa, ja nettopp: "Kan Brögger, så kan da vel jeg!!!"
Men Norge er ikke Danmark, har aldri vært det og kan aldri bli det.
*
Spøk til side. Inger Lise Hansen har en agenda, klart hun har det.
Og hun vet at politikk er politikk, religion, bekjennelsesparagrafer og barnetro
- noe ganske annet.
Men det har ikke Høybråten forstått, heller ikke VG.
Takk for godt skrevet, spennende betraktninger. Jeg leser bloggen din, har fått den anbefalt av en felles venn.
SvarSlettHa en, på alle måter, god dag.
Eirin