MENN OG KLÆR

MENN OG KLÆR?

*

Jeg har en soft spot for klær, særlig sko.

Jeg er ikke sykelig opptatt av slike ting, men litt over middels.

Mine mannlige (hetrofile) venner ser ofte på hverandre i smug når jeg kommer spankulerende i en nyvinning fra couture-bransjen.

Du vet, et sånt lite blikk som ikke skal bli sett av den det gjelder, men jeg ser - jeg ser, jeg ser også dette lille blaffet av "galskap" i øynene deres;

"Kanskje jeg også skulle kjøpt meg noe lignenede?"

- for det menn på vår alder er reddest for er å stagnere, ikke være attraktive lenger.

Men de setter seg rolig ned, retter på pressen i kordfløyelsbuksene, hekter brillene på.

Jeg sier ingen ting.

Jeg sitter bare og vipper med den elegante skotuppen

- som for å signalisere at de gubbeskoene dine er "helt ute!"

- og da ser jeg at de tenker, "disse homsene skal nå alltid være så ekstravagante i klesstilen"

*

Jo da, ja da - jeg har levd litt over 50 år på jorden, og lever sikkert ikke i 50 år til, så derfor akter jeg å ha gode sko på beina, å være pen i tøyet den tiden jeg fremdeles skal vandre her.

*

Jeg flyr ofte - særlig tidlig på morgenen når alle de viktige forretningsmennene også er oppe i

luften i forskjellige ærender.

Og jeg tenker ofte;

Har de en hemmelig liten motekatalog som de bestiller tøyet og skoene sine fra?

For alle mennene er kliss like, selvfølgelig med en ørliten variasjon

- men dog over samme tema - vindjakken over dressen, de gode skoene med solid tupp og traktorsåle, og i det siste - et lite stripete skjerf som de slenger elegant over den ene skulderen - og selvfølgelig - den alltid nærværende pc-baggen fra Morris.

Vel, jeg skjønner jo at dette er de seriøse mennene, de som bygger verden, får den til å gå fremover - de som tar de store viktige beslutningene, de som styrer samfunnet - at de selvfølgelig har andre ting å tenke på enn sko og klær...

*

Og tror du ikke at lengst foran i flyet sitter disse seriøse kvinnene som også styrer verden, disse damene med drakt, pc-veske og langtuppede støvletter

- disse "nesten-mennene" som har fått billett inn i manneverdenen

- der alt som er FOR kvinnelig regnes som en seksuell invitasjon

- for er du kvinne i testosteron-korridorene må du ha et godt synlig "slips" for å bli tatt på alvor, ja slik er det vennen min...

*

Men alstå klær.

Klær signaliserer hvem du er.

Klær er en maktfaktor.

Vi kler oss for enhver anledning, for å matche situasjonen.

Jeg sitter her på dette lille kvistværelset i Paris og ser på de lekre nye skinnstøvlene mine som jeg har stilt opp i vinduskarmen - en slags lettsindig lykke.

Det er en egen, nesten sensuell glede å treffe brosteinene med elegante sko på føttene.

Snart skal skoene og jeg, samt min venninne Madame Gegauff klakke runde oppe på Montparnasse - Madame Gegauff er forfatter, men også skuespiller og tidligere fotomodell.

Hun orker ikke dette skjønnhetstyraniet lenger! sier hun - Jeg er som jeg er!

Og så gapskskratter hun, for ingen kan se så utstudert tilfeldige ut som en pariser - og det koster mange penger...

*

Til sist - jeg er ingen Jan Thomas.

Jeg spiser ikke 3 stivpiskete eggehviter til frokost eller smører ansiktet mitt inn med kremer som er ment brukt i endetarmen, jeg gjør ikke det.

Jeg vet også at inne i vindjakkene fra Gortex sitter det mange flotte mennesker, både kvinner og menn. (og at det er vanskelig å være glamrøs i det forblåste fjordhølet Norge)

Men jeg er enig med skjønnhets-terrorist Jan Thomas i en ting;

Hver dag er en gave - og vi skylder verden å vise oss fra vår beste side.

*

Her i Frankrike er ikke forfengelighet (les - å bry seg om hvordan man ser ut)

noe fjolleri og fjas. Det er en dyd.

Ha en god dag alle!