BERØMTE NORDMENN?

Den franske verten min her spør:

"Hvilke berømte nordmenn har dere, bortsett fra Ole Gunnar Solskjær?"

"Vel" sier jeg "vi har Henrik Ibsen."

"Å, han ja, er han norsk? Han er jo så gammel at han kan være fra hvor som helst."(?)

Jeg sier videre for liksom å gjøre det litt lettere for ham:

"Ja, så har vi selvfølgelig Eva Joly..."

"Joly? Nei, hun er fra Paris, det vet alle!"

"Nei, hun er norsk" sier jeg litt iritert nå

"hun er norsk, kom som aupair til Paris som ung, men hun er norsk, helt norsk."

"Merkelig" sier verten "jeg var sikker på at hun var fransk så god som noen."

"Ja!" han stråler opp - "så er det jo Lisa Ekdahl! Hun er norsk, jeg hørte henne på Olympia i fjor" "Nei" sier jeg "hun er svensk."

"Ja - selvfølgelig" sier han "det er jo der de nettopp hadde prinsessebryllup!"

"Men dere har ny opera!" sier han for å glatte over sin egen uvitenhet "den er dere vel veldig stolte av?" "Jo" sier jeg "den er vi veldig stolte av, noen av oss."

LOOK TO NORWAY LIKSOM!

Vel, Ole Gunnar Solskjær spiller vel ikke fotball lenger, men Eva Joly stiller som presidentkandidat for de grønne her i Frankrike, det er da alltids noe!

Ellers er det skyhøy krone og genmanipulert oppdrettslaks vi har å fronte der hjemmefra.

Jo, de norske fjordene også da, noe som markedsføres iherdig her i Paris, og av en eller annen grunn er det bildet av den nye operean på de enorme boardsen som henger på metroen.

Vel, det nye marmorpalasset ligger forsåvidt ved Oslofjorden, det er ikke det....

Når jeg ser Norge utenfra kjennes det så lite, så provinsiellt.

Nå tenker du sikkert, kan ikke denne negative frankolfile dusten holde seg der han er?

Flytte til Paris istedet for å hakke på sitt eget fedreland?

Vel, jeg tror de fleste av oss hadde hatt godt av å se landet utenfra, komme til den erkjennelsen at vi ikke er verdens navle, at vi er et bitte lite land med litt over 4 millioner innbyggere.

At vi har det trygt og svingodt der hjemme, for når du kommer litt på baksiden av en storby som Paris forstår du at alt ikke er gull og glitter.

Her i Paris er arbeidsledigheten 12 prosent, og euroen er på det absolutte lavmål.

Mange steder er stengt, butikker, særlig små er tvunget til å legge ned.

"Men vi er veldig rike i Norge" sier jeg til verten "veldig, veldig rike, olje vet du."

"Men da er dere veldig heldige" sier han "for her i Paris er det trange tider."

"Ja" sier jeg "vi er heldige, veldig heldige!"

"Men nå stiller Eva Joly som kandidat for de grønne her i Frankrike" sier jeg videre.

"Pøh, de grønne" svarer han "det kommer aldri til å skje, men Lisa Ekdahl synger veldig fint"

"Og Edith Piaf" sier jeg bare for å si noe.

"Ja da" han ler "hun var den beste, den aller beste."

"Og Mari Boine" han ser på meg "hun indianske?"

Jeg gir opp.

Berømte nordmenn finnes ikke i utlandet.

Bortsett fra Solskjær da.

Hva er det fotballen kan som kulturen ikke har forstått?