August - se der ja, der kommer du dalende som et brev fra skattefuten, men også som en mild lindring etter febernetter, etter juli, den ryggesløse måneden som får Visa-kortene til å stivne av skrekk på innerlommen og midjen til å ese av softis og grillmat.
August, du er full av gode forsetter, spekket med plikt, selve startkablenes tid, med lange mørke kvelder, fremdeles med litt sol i krokene, med døde linjer og glemte datoer som hugger tak i deg der du sitter i den bleke fluktstolen i den forvokste hagen.
Nå telles minutter, timer og dager, nå skal restene av sommeren reddes.
Vel, jeg er ikke noe god på ferie.
Jeg hater august, elsker jeg å si, men innerst inne har jeg ventet på august siden i fjor.
For sommeren er best om vinteren.
Tenk, sitte med en reisebrosjyre en mørk vinterkveld, surfe på nettet etter nye destinasjoner, strender og palmer mens frostrosene klirrer mot vindusglasset, og du tenker at det aldri mer skal bli sommer?
Ja, sommeren er best om vinteren, der alt det ekle og klamme er glemt, mygg, soleksém, flått, trange flyseter og matforgiftninger, krangler med kjæresten i 45 varmegrader huskes ikke når desember har satt klørne i deg.
August, nå er du endelig her.
Velkommen skal du være.
Jeg tror jeg elsker deg! Fantastiske tekster... too personal? Handler vel mer om frykt for det som er ekte og nært... og sårbart. Slike temaer vi blir konfrontert med i oss selv ved å lese... da er det bedre med Pia Haraldsens nye veske til 10 000 - grandis for sjela...
SvarSlett