HVORFOR SURE GUBBER ELSKER PARIS

Natt i Paris nå.

Jeg har gått i gatene, i den grusomme varmen.

Nå har mørket senket seg. Det er en smule kjøligere.

Så noe ganske vittig tidligere i dag.

Nede ved Seinen har de laget en strand, med sand, palmer og solsenger.

Vi snakker en stripe på 2 ganger 100 meter helt i elvekanten.

Og der ligger pariserne og soler seg i all sin prakt, unger og gamle damer, foretningsmenn med dressen pent brettet sammen i fotenden av solsengen, og amerikanere selvfølgelig.

Blekfete og støyende, med sure geiper og paranoide blikk.

Hva skal amerikanere i Paris?

Og hvorfor drar i det hele tatt amerikanere noe sted om alt er så mye bedre hjemme?

Det er for varmt, for dyrt, dårlig mat, for mye folk, for mange mennesker som snakker fransk, for få Starbucks og Mac Donalds, og det er aldri bord å få på Hard Rock Cafe ved Grands Boulevard der voksmuséet ligger rett ved...osv...

Og så er det ikke særlig populært å ta med barnevogner inn på metroen.

Vel, jeg mener, om du har tatt metroen i Paris så vet du at det ikke er plass til noen barnevogner, for uansett hvor du snur deg, står det et menneske.

Og når amerikanerne (og en del skandinaver) kommer inn med én ryggsekk på magen og en på ryggen samt en barnevogn, veier en familie ca 1 tonn og tar like mye plass som en vanlig Obosleilighet skjønner?

Jeg forstår at Norge er et barnevennlig land, det er ikke Frankrike, og spesielt ikke Paris.

Unger skal ikke løpe rundt i restauranter, her skal ungene sitte ved bordet og spise det samme som de voksne. Her er heller ingen egne barnemenyer.

Det er derfor sure gubber elsker Paris.

Hadde det bare ikke vært for de enda surere amerikanerne...

Da hadde byen vært helt perfekt!

Men vi har våre stille lunger hvor vi kan sitte i fred med vår lille espresso eller pastis.

Steder som ikke står i Lonely Planet, langt vekk fra katedraler og Eiffeltårn.

Små hemmelige "multesteder" vi ikke forteller noen om.

God natt.