NY NORSK DRAMATIKK

NY NORSK DRAMATIKK?

Jeg kaster kortene, jeg orker ikke mer.

Å være en irriterende flue under lampekuppelen på teatersjefens kontor kan ta motet fra den mest iherdige dramatiker.

Etter tolv måneders dialog med et hovedstadsteater endte det hele med; avslag.

For å skrive for scenen i Norge er en ekstremsport.

En dramatiker bruker cirka ett år på å skrive en tekst, og ofte bruker en teatersjef dobbelt så lang tid på å lese den, om hun/han i det hele tatt leser den.

Så hvorfor ikke? tenker jeg, hvorfor ikke heller begynne å skrive romaner?

Så kan noen andre dramatisere dem for scenen, dette synes svært populært for tiden.

For veien til scenen via romanformatet synes lettere enn med en tekst skrevet for scenen.

Jeg skjønner jo at en bestselger, en monsterroman er mer troverdig enn en upublisert teatertekst, det er ikke det, og jeg stadfester igjen noe jeg alltid har sagt;

Ny norsk dramatikk gjør seg best i festtaler!

Men, jeg verken klager eller sutrer, jeg har tre premierer i kommende år.

Og kanskje det hadde vært befriende deilig å gå over til romanformatet?

Vel, nå er jo grisebønder og svenske overklassefamilier brukt opp.

Jeg får vel finne på noe alldeles utspekulert.

Noe verden ikke har sett maken til.