en tøydukke flyter forbi
tv-bildene ruller blå og utålmodige
vent! - det er jo ingen dukke
det er et menneske, en liten pike
det røde sløret - en stripe blod i det gjørmete vannet
brune øyne mot en gråhvit himmel
jeg tar på meg mine nye håndsydde italienske sko
et ørlite blaff av glede
men bak øynene ser jeg den lille tøydukken
det paljettbesatte sløret som glir tilside
det svarte håret som blottes
det lange utslåtte håret
som snor seg inn i en sandal
som også flyter i det gule vannet
et gnagsår begynner å væske
på de trøtte føttene mine...
vel, jeg skal ikke så langt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar