NÅR DU KOMMER, NESTE SOMMER

Den fine sanden i timeglasset renner stadig raskere.

Bare noen ørsmå korn sommer igjen.

Hagen utenfor er fremdeles sommer, men høsten lurer et sted like bak klorofyllet.

Sommeren, som vi gledet oss så veldig til - er snart over.

Vel, jeg gleder meg ikke til sommeren på samme måte som før.

Den gangen da sommer var softis, fruktis, baderinger og mygg, en lånt hytte via pappas jobb, luftmadrasser og tjukke tanter i prikkete badedrakter med vippeskjørt...

Da høydepunktet kanskje var en tur til Strømstad, eller en telttur i Gudbrandsdalen.

Og en flaske orange Fanta på en bensinstasjon i Sverige var den største lykke i verden.

Jeg mener å huske at jeg som barn satte pris på "de små tingene"

- jeg vet ikke, jeg husker kanskje feil, og muligens skjønnmaler jeg barndommen?

Men jeg husker fisketurene med bestefar, den lille aborren som beit på makken, de store luftige bløtkakene til mormor, med skyer av kremfløte, og jordbærene som aldri tok slutt ute på åkeren, de gule morellene i det store treet, og filletante som kom fra North Carolina i en blomstrete silkekjole verden ikke hadde sett maken til.

Det var Anna Lena Löfgren og "Lyckliga gatan" - det var Connie Frances som sang

"Everybody, somebody's fool" fra den lille grammofonen på stranden, mens onkel og pappa drakk Johnny Walker i smug et sted i skyggen, mamma gråt om natten, og det flotte skjørtet hennes som svingte så vakkert da hun danset med pappa på plenen, og bestemor i den lille hvite solhatten som satt og smilte i hammocken.

Nå er sommeren mer bare noe som kommer og går.

En stresset tid hvor du flyr hit og dit.

Du er på de greske øyene, du flanerer i de parisiske gatene, du svipper en tur til New York.

Men glede? Nei, ikke på samme måte som før...

Sanden i timeglasset sildrer stadig fortere.

Bare noe ørsmå korn igjen.

Men når du kommer, neste sommer, da skal jeg faen meg sette mer pris på deg.

Da skal jeg sitte under den blå parasollen, bare være til.

Snu timeglasset, se sanden som renner, sakte, sakte...

Og, når solen går ned i havet et sted der ute, skal jeg tenke:

At dette, bare dette - er mer enn nok...