Ikke siden 2. verdenskrig, sier NRK P2, har luftrommet vært stengt over Europa.
Stillheten senker seg, bare fuglene flyr lavt over kontinentet.
Aske, vind og jord er dagens evangelium.
Og Norge er lammet, skriver avisene.
For ingen blir så hardt rammet som Norge når noe skjer.
I går brukte NRK Dagsrevyen 23 minutter på askeskyen, spinn off nyheter, om ditt og datt, alt vi ikke behøver å vite om ulykkesskyene fra Island.
Jeg må, jeg må, jeg skal! roper folk mot kamera.
Tenk om vi blir syke! skriker andre.
Hva om dette kommer til å vare i årevis? spør de mest engstelige, for media antyder at det kan komme til å drysse aske over fedrelandet i flere år, og sommeren kan bli en iskald affære.
Ja, pressen heller stadig mer bensin på bålet.
23 minuter av Dagsrevyen?
Ikke et eneste ord om jordskjelvet i Kina, at over 1000 mennesker omkom.
Hvor ble det av prinsesse Madeleines avlyste bryllup?
Hva skjedde med NSB-krisen? Nå framstår jo togene som reddende engler på skinner.
*
Jeg har en kuriøs historie fra banken i Kautokeino.
For vidda har sitt eget tempo, et tempo som vi bymennesker kan rive oss i håret over, for det å gå i banken kan ta en time eller to, for det skal prates, det skal jabbes, det skal tas ut penger, settes inn penger, ja stort sett.
Så jeg strekker hals og roper framover mot skranken:
"Unnskyld, jeg må...!"
Damen i kassa ser rolig opp, ser på meg med isblått blikk og sier:
"Det eneste du MÅ er å dø en dag!"
Ja, hva sier man da? Man protesterer ikke, man holder kjeft.
*
Og denne askeskyen? Hva skal man si? Er det noe å si?
Det eneste vi kan gjøre er å vente til den blir blåst bort, eller?
Jeg skal til Paris neste uke, jeg vet ikke om flyene går, vi får se.
Jeg kan verken forbanne SAS, Gud, Magnhild M Kleppa eller turistsjefen i Paris for at de ikke vet når asken forsvinner. Vi får vente å se.
Men vi nordmenn er ikke vant til å vente, vi vil vite!
Hvem kan stilles til ansvar? Hvem må gå av?
Hvem har ikke gjort jobben sin?
Og hvorfor var vi ikke forberedt på dette, hvorfor ble vi ikke varslet!?
*
Men det går sikkert fint dere.
Jens Stoltenberg har fått i-Pad, og mobiltelefonene virker.
Selv flytogene er satt inn for å avlaste de gamle skrangletogene, så ta det med ro.
Den eneste som engster meg er Melodi Grand Prix, for tenk om Gardermoen ikke åpner på flere år? Tenk om MGP-Didrik må stå der alene på den store arenaen?
Og hvor er Siv Jensen? Hun med de enkle løsningene?
For det er muligens mangel på politisk vilje som er skyld i at asken rammer oss så hardt?
Eller kanskje dette rett og slett er en konspirasjon?
At det ikke er Islands skyld, men at det er Jens og AP som har begynt å borre etter olje og gass i Lofoten, og at noe gikk alvorlig galt?
Eller en muslimsk sammensvergelse?
Eller Vatikanet som brenner arkivene sine?
Mulighetene er mange...
*
For noen dager siden spurte skuespilleren Kate Pendry fra scenen på Dramatikkens Hus:
"Why do the stars shine?"
Hun svarte:
"They shine because you want them to!"
Jeg har tenkt på disse to setningene siden.
For bak asken, høyt over skyene skinner stjernene, om vi vil.
Om vi gidder å løfte blikket....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar