KEBAB CITY

KAUTOKEINO MY BELOVED

*

I går tok jeg et av mine beste bilder.

Jeg fikk dette snapshotet av disse to i tett samtale foran en kebabkiosk på vidda.

Motivet gjør meg glad, lett til sinns.

Tenker, dette kunne ha vært åpningsbildet i en film, en roadmovie.

Paris - Kautokeino.

Det er nettopp denne distansen jeg har gjort for å komme hit til jordas ytterkant, eller kanskje jordas sentrum?

Her er ingen drakter fra Chanel, ingen boots fra Dolce Gabbana, her er stillhet.

To gamle mennesker foran en kebabkiosk en tidlig morgen.

Av en eller annen grunn får dette motivet meg til å tenke at verden tross alt går framover, for hvor ellers skulle den gå?

*

I morgen flytter vi inn i den store hallen hvor SAMI GRAND PRIX skal gå av stabelen lørdag kveld, en happening av de største i Sapmi.

Den er delt i to avdelinger; en for tradisjonell joik, og en for moderne samisk/etnisk musikk.

*

Så, ergo, når kebaben har kommet til Kauto for å bli, kaster jeg alle forsetter om kofte og søljer under finalen, jeg vil være litt "glam" med støvler fra Dolce Gabbana og skinnjakke!

Låten heter EANAN RIBOS.

Jeg gleder meg.

*

Samtidig ønsker jeg alle de andre deltakerne lykke til!

God natt Sapmi.