HELLO SAPMI!

HELLO SAPMI!

*

Jeg er nettopp hjemkommet fra noen fantastiske dager i Sapmi.

Jeg har deltatt i Sami Grand Prix, og det ble ingen pokal, og det er helt greit.

Men uansett, gøy, gøy, gøy.

SAMI GRAND PRIX har blitt en monstermaskin, et stort show med videoskjermer og spektakulær scenografi, et stort team jobber i forkant, under og etter finalen.

*

Jeg mimrer tilbake til gamle plasthall-dager, da vi alle var unge.

I år var det 20 års jubileum for dette som er blitt en folkefest i store lille Kautokeino.

Det som enkelte onde tunger har har kalt en "dyr familiefeide" mellom Maze og Kautokeino, har nå blitt et stort fargerikt fellesskap, hvor selv en "svenske" kan bringe det gjeveste troféet over grensen, for det er i slike happeninger som dette vi forstår og erfarer at det samiske folket bor i fire land, og at kan møtes til fest, varme, glede og tevling.

Der har nok poltikerne mye å lære.

*

Andre kaller SGP og MGP for den sak skyld for "tull og fjas" og mener at seriøse sangere og musikere ikke bør ta i dette freakshowet med ildtang, vel

- jeg elsker SGP som jeg elsker MGP.

Ingenting er som når Per Sundnes tar på seg bunaden og med en buktaledukkes diksjon forteller fedrelandet små hemmeligheter om de største stjernene og deres forberedelser til finalen, kjoler, hår, og ja - fjas...

*

Vel, lørdag var det en fryd å gå ut på den store scenen, se alle de festkledde menneskene, se alle de ti tusenvis av søljene som blinker der nede i mørket.

Men: WHAT TO WEAR IN SAPMI? er alltid det største spørsmålet.

Selv falt jeg for sort med små samiske dibbedutter, belte og sølje.

Men her var alt fra überglam, samiske salsaqueens, moderne "teknokofter, og lange hvite kjoler med døde pelskatter om skuldrene, rockegutter i jeans og t-shirts, men selvfølgelig også de tradisjoelle samiske koftene, da særlig i joikeavdelingen.

*

Jeg elsker de eldre joikedamene, de som sitter stille i backstage, med en kaffekopp og veska på bordet foran seg, de smilende damene og mennene som kan faget, som går stille i dørene, som går forsiktig og ydmykt inn på scenen og leverer vellyd og magi.

Siden ingen av de samiske mediene har tatt seg bryet å reflektere rundt SGP som fenomen, gjør jeg det her, for SGP er et krysspunkt hvor den "gamle" og den "nye" samiske kulturen møtes.

Påskescenen har blitt et sted hvor "ny" samisk kultur fødes og får rotfeste, en arena for nedbryting av fordommer, slik jeg ser det.

Der de tre samiske teatrene ofte synes å "stivne" i kostyme og form, er SGP et friskt pust og små løfter om framtida, oopps, nå skrev jeg det jeg ikke hadde tenkt å skrive.

Men ok, SGP er kanskje tull og fjas, og "tåler" å bli pakket inn i fjær og glitter.

En sterk og vakker teatertekst behøver ikke så mange tekstiler for å nå over scenekanten.

Ok - og ooops - skal vi ta debatten?

*

HELLO SAPMI!

Takk for en strålende påske.