TRE HØNS 2

I går så jeg for første gang en episode av den amerikanske tv-serien TrueBlood.

Scenen er f. eks slik; et par, lekkert sminket og kledd som i New Orleans på 20-tallet møter et annet par på en musikkbar. Scenen ender med en orgie i sex og blod, tette bilder når livet ebber ut, sengen flyter av blod og sekreter mens nakne kropper parer seg i utstuderte kameravinkler....

Dette er en av de mest populære underholdningserier for ungdom.

Vel, jeg blir ikke rystet eller sjokkert.

*

Rett før påske ble det slaktet tre høns på Black Box, og bl.a Scenekunst.no flommer over av sjokkmeldinger om denne hendelsen.

Selv Norsk Kulturråd vurderer mulignes å trekke tilbake den økonomiske støtten til Julian Blaue og hans kumpaner, på grunn av planlagt dyremishandling og for rå sexscener, som man skal ha seg frabedt på selv alternative norske scener.

Jeg kan ikke uttale meg om grovhetsgraden av hendelsene på denne scenen fordi jeg ikke har sett forestillingen, men jeg er i mot alt som heter yrkesforbud.

For Julian Blaue (som jeg heller ikke vet hvem er) er ikke lenger ønsket på noen scene i Norge, sier Scenekunst.no.

*

Jeg elsker teater og forestillinger som provoserer.

På 70-tallet satte Charles Marowitch opp EN FOLKEFIENDE på National, en rå, ny og svært provokativ tilnærming til Ibsen. Jeg tror ikke noen ville løftet et øyelokk til den i dag, men den gang fikk forestillingen førstedame Wenche Foss til å gå fra konseptene der hun satt som publikum under gullbuen. Hun reiste seg opp og ropte FY FY FY!!!!!

Jeg var også i salen, og jeg husker at jeg kjente en frydefull iling gå gjennom kroppen.

Vel, Wenche Foss stoppet forestillingen og forlot rokokkosalen under stadig høyere rop.

*

Teater skylder seg selv og sitt publikum å flytte grenser, skape innsikt og forståelse.

I sin tid krevde en skuespiller at ET DUKKEHJEM skulle skrives om, for hun kunne ikke forsvare at en kvinne forlot sine barn...

Rett før påske var jeg så heldig å se Kate Pendry som Johnny Johnsen i D'Hus

- han snakket om womens rights, sa bl.a til kvinnene i salen:

"Hvorfor tror du at det er så viktig at bare DU må være hjemme med barna, det barna trenger er melken du har i brystene, men - hva får deg til å tro at du er en HELLIG KU?!"

Det var befriende deilig å høre. Men jeg ble litt sjokkert, jeg må innrømme det.

*

Nå er det tre høns og en dildo, et overgrep, en voldtekt vi snakker om.

Slakting av høns, overgrep, og voldtekt skjer hver eneste dag i Norge, men fra scenen skal vi beskyttes mot det. Vel, at Julian Blaue og hans forestilling ikke holder mål kunstnerisk, som noen hevder, er en helt annen sak.

Jeg har som sagt ikke sett den, og kan derfor ikke uttale meg om den.

Men som jeg skrev på denne bloggen i går, jeg velger å tro at han vil fortelle oss noe.

For alt for ofte ser jeg teater som ikke har noe som helst på hjertet.

Og om målet er at alt som vises på en scene skal være sensurert, sjekket og parfymert for våre sarte sjeler, så fatter jeg ikke poenget med det frie feltet, tildelingsordninger for alternativ kunst som ikke kan vises under gullbuer og i plysjsalonger.