Et MENNESKE BLIR TIL

Jeg har fått det for meg at jeg skal lese meg gjennom hele Simone de Beauvoirs forfatterskap, jeg holder på med hennes selvbiografiske roman "Moden alder"

- den handler om hennes vei fra ung student til moden kvinne, feminist og forfatter, men ikke minst hennes livslange og vanskelige kjærlighet til Jean Paul Sartre.

Og hadde jeg ikke visst at denne boken var skrevet av en kvinne ville jeg trodde den var skrevet av en mann, muligens av Sartre.

For de Beauvoir skriver slik svært mange menn skriver, uten forbehold, rett på, usentimentalt og uten klagesanger over livets urettferdighet.

(Ja da, det finnes kvinner som også skriver slik!)

Med grell penn kler hun av seg selv, sin egen klasse, den franske overklassen, hennes erkjennelse av å være et menneske på lik linje med andre, og ikke høyt hevet over de fleste, som hennes oppvekst hadde lært henne.

Når Adolf Hitler tok makten over Europa, når krig og jødeforfølgelse tok fart, skrev Simoen de Beauvoir dette: "Det finnes ingen jøder, det finnes bare mennesker!"

For hennes leveregel og innsikt var:

"Det finnes ikke kvinner, det finnes ikke menn, det finnes bare mennesker."

Dette enkle postulatet gjorde henne upopulær i Frankrike, særlig i Paris.

Simone de Beauvoir var svært komplisert og sammensatt.

For selv om hun erklærte seg som feminist, som selvstendig individ hevet over kjønn, ville hun også skape et hjem sammen med Sartre, hun ville til og med gifte seg med ham, og Sartre, den liberale og fritenkende forfatteren kunne ikke la være å harselere over henne, han kalte henne "Beveren" som henspeilte på beverens frenetiske hang til husbygging.

*

Vel, franske kvinner kan ikke sammenlignes med skandinaviske.

Jeg ser det når jeg forlater Paris og møter opp ved den norske gaten på flyplassen.

Norske kvinner har en egen måte f. eks å kle seg på. Kos og komfort er det som gjelder.

Norske og skandinaviske kvinner ser heller aldri fremmede menn i øynene, det regnes som en invitasjon. Du må heller aldri se ned i en norsk kvinnes utringning selv om det er like før brystene velter ut av blusen, for det regnes som frekt og provoserende.

Simone de Beauvoir stirret sin samtid frekt i øynene.

*

Jeg er fullstendig tilhenger av at kvinner skal få kle seg akkurat som de vil, men om du har levd en stund på jorden vet du at om du setter på deg en rød hatt, så er det en rød hatt verden ser.

Simone de Beauvoir kledde seg utspekulert elegant slik mange franske kvinner gjør.

Men i Frankrike er ikke det å være opptatt av hvordan du ser ut det samme som at du er dum og selvopptatt, det er et tegn på at du vil vise deg fra din beste side og hedre de menneskene du møter på din vei.

(Men ok, trenden med at unge kvinner i store deler av verden kler seg som pornostjerner har aldri blitt særlig populær i Frankrike)

(Men jeg mener heller ikke at unge jenter og kvinner som kler seg som prostituerte skal være fritt vilt, slett ikke!)

I Norge bryr de fleste seg ikke om klær, det går i Fjellreven og gåstaver, i solide joggesko og grått treningstøy, comfort zone. Fine with me.

Men vi vet alle at det er det ytre som teller, det ytre og våre navn.

Et muslimsk klingende navn gir dårlige odds på arbeidsmarkedet.

*

Men det var Simone de Beauvoir jeg skulle snakke om, her står tydligvis digresjonene i kø.

de Beauvoir er en av de mest interssante kvinner jeg vet om, hun var en foregangskvinne, men det rare er at hun ikke er særlig populær i enkelte fløyer av kvinnebevegelsen.

Jeg mener, når du hevder at det ikke finnes kjønn, bare mennesker, er du ved kjernen av hele problematikken.

Men muligens er det i noens interesse å bevare enkelte myter?

Om man f. eks fratar eller stiller spørsmål rundt barnemorens enerett som hovedleverandør av nærhet, ømhet og tilstedværelse når et lite barn blir født, knurres det i kvinnebyen.

Dette er muligens det mest tricky punktet i likestillingen.

Menn får fler og fler goder av staten rundt barnefødsler, men stadig fler kvinner velger å motta kontantstøtte for å være hjemme med barna.

Like it or not, menn slippes ikke alltid inn i det innerste indre av barn/mor-sfæren. Ok, det handler om amming, men amming er vel det eneste en mann ikke kan tilby sine egne barn?

Simone de Beauvoir snakket om dette den gangen amming ikke var et tema.

Jeg bare nevner det.

*

Ofte får jeg kommentarer på denne bloggen, folk som skriver:

Men hva faen vet du om barn, du som ikke har barn?! Tror du det er så lett!!!

Nei, jeg tror ikke at det er lett.

Før mente jeg at det var svært viktig for menn å lese Simone de Beauvoirs bøker, men nå mener jeg motsatt.

Kvinner, les om tilblivelsen av en kvinne.

Eller tilblivelsen av et menneske!

For når du er ferdig med amming, når barnet vokser fra deg, forlater deg, for slike ting går så alt for fort, er det fint å kanskje oppdage at man er et menneske.

Et menneske kan man være et helt liv.

*

Og helt til slutt; om det er slik at kvinner tar hovedbyrden i oppdragelsen av barn?

Hvem oppdrar de mannlige overgriperne, for noen har vel oppdratt dem?

Eller blir de dyrket fram i hemmelige veksthus et sted lang unna vår egen lyckliga gatan?

Oooopps, Housten, we have a problem!