VIS ANSIKT!

VIS ANSIKT!

*

Som følge av en ny paragraf i sin grunnlov blir Belgia det første landet i Europa som forbyr kvinner å gå med heldekkende hodeplagg.

I Belgia forlanger nå myndighetene at alle mennesker i det offentlige rom skal vise ansikt.

Ja vel?

Dette medfører selvfølgelig også at redsel og fremmedfrykt også viser sitt europeiske ansikt.

Men hva blir det neste? spør motstanderne av denne nye lovparagrafen.

Skal menn fratas retten til å bære turban? Skal man ikke lenger få gå i sandaler?

Eksotiske smykker, f. eks kors som forteller omverdenen om vår tro og tilhørighet?

*

Alle mennesker har behov for å vise sin tilhørighet.

Vi har alle koder og måter å kle oss på, som for å fortelle verden hvem vi er.

Selv damene på Litteraturhuset har sine koder, frigjorte, likestilte mennesker viser sin tilhørighet med klær og sko.

Forfattere har sine habitter som gjør dem seriøse, teaterfolk, politikere osv.

Jeg synes ikke det å dekke til ansiktet er noe merkeligere enn å pierce kropp og ansikt med massevis hull, eller å gå i klær av hamp eller résirkulert materiale.

Det handler om tro, overbevisning og tilhørighet.

Men for all del, et tildekket ansikt er jo en trussel for vår vestlige verden!

For hvem er der inne bak sløret? Det kan jo være en annen enn den vi tror?

Vedkommende kan være farlig? Kanskje terrorist?

Vi vet jo det, i disse dager da selv en prestekjortel ikke lenger borger for godhet og empati.

Men verden har alltid latt seg bedra av tekstiler.

*

Så i Belgia tvinges altså muslimske kvinner til å fjerne sløret.

Mens Europa strammer grepet, viser tenner, snurper munnen og setter skylappene på.

Snik-islamiseringen skal knekkes en gang for alle!

For kanskje har vi lært av vår egen historie?

For for litt over tusen år siden ble vi kristnet med blod og sverd.

Dette lille landet som måtte bøye kne under et fremmed kors.

Muslimene er da i det minste høflige, de tar kontinentet fra oss i smug!

*

Det sies at det er det indre som teller, men vi vet alle at det er det ytre som gjelder.

Hver gang en forbytelse, en tragedie hender i vår verden, skriver pressen:

"Hvem kunne tro at denne pene, velkledde, helt vanlige mannen kunne gjøre dette?"

En helt vanlig pen velkledd mann?

Det er oss det.

Men selvfølgelig er det en trøst å tro at de onde ikke er oss.

At det alltid de andre.

De som ikke ligner på oss.