ANGST?*
De fleste mennesker slår blikket ned, flakker med øynene når psykisk helse kommer på dagsorden. Ingen vil ha benevnelsen "nervevrak" eller "psykisk ustabil" hengende ved seg.
Selv i min bransje, vi som jobber med teater, som driver med en slags følelsesmessig kirurgi er redde for å snakke om psyke, redsel, mindreverdighetsfølelse, angst og nerver - selv om de fleste av oss er redde for det meste.
Men det er desverre slik at om du "bukker" under for svak psyke en periode i din yrkeskarriere kan dette hefte ved deg i mange år, kanskje et helt liv.
Jeg hører ofte: Men er ikke hun eller han litt ustabil?
*
Jeg er ikke så full av angst, men jeg er redd.
Redd for ikke å være god nok, redd for at folk skal snakke stygt om meg bak ryggen min, redd for å stagnere. Men jeg snakker aldri om det.
Ikke før nå, i disse Knausgård-tider hvor selvopptatt jeg-pjatt er legitimt.
For, jeg tror alle andre er mye flinkere enn meg, mer begavet, har mer kontroll.
Jeg ser jo alle solskinnshistoriene på Facebook og Twitter.
Alle de flotte bildene, de vellykkede premierefestene, ja du vet.
Men samtalene vi fører er fulle av usagte avtaler.
Kodene ligger som usynlige veivisere, men vi nevner dem aldri ved navn.
*
Hvordan går det?
Jo takk, det går bra!
Hva gjør du for tida?
Nei, det er litt av hvert, og du?
Nei, du vet, ja, ha ha, det er ikke lett.
Nei, det er jo ikke det...
Men jeg har det ok altså!
Så, fint!
Ha det da!
Vi ringes?
Ja, vi ringes!
Fint å se deg! roper vi over skulderen.
*
Så står du igjen på fortauet, tenker, hvorfor ga jeg henne ikke en klem?
Hvorfor sa jeg ikke at hun så så liten og redd ut, så sliten.
Hvorfor dro jeg ham ikke inn på en kaffebar, satte meg ned og spurte:
Hvordan har du det egentlig?
*
Men vi gjør nesten aldri det, vi vil ikke forstyrre, vil vil ikke plage, gjøre ting verre.
For presset er stort nok som det er.
Vi orker ikke å gå inn i de vanskelige samtalene, særlig ikke med folk som vi ikke regner som "våre nærmeste."
*
Psykisk helse er blitt en stort samfunnsproblem.
Ekspertene sier at de som "står nær" ikke kan/skal hjelpe.
Det kan bare ekspertene, sier ekspertene, men ekspertisen har ikke tid.
Apparatet fungerer ikke.
I mellomtiden reiser vi dagen, går ut på de endeløse slettene som heter hverdagen, livet.
*
Som Kolbein Falkeidet sier:
Hallo, adjø!
*
Jo takk, bare bra!
Og januardagen slår vinterfrakken rundt seg, heiser skuldrene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar