GOD MORGEN 2010

God morgen 2010, der er du jo!

*

For noen timer siden kom du inn i tiden med et øredøvende brak.

Raketter og andre lekkerheter fløy over himmelen, alle katter og hunder skalv og ville være inne, og kråkene fløy som starfighters over himmelen som om de trodde Harmagedon var kommet til disse iskalde deler av verden.

Harmagedon? Dommens dag?

Ordet har en klang av angst, en redsel.

Mine foreldre trodde på en annen Gud. Han het Jehova.

Du vet disse menneskene som går fra dør til dør med bladene Vakttårnet og Våkn Opp!

*

I hele barndommen levde jeg med spådommen om at verden skulle gå under i "the big bang" i 1975, jeg ville bare være nitten og et halvt år, jeg ville dø.

For jeg var også sikker på at jeg ikke var en av de utvalgte som skulle få oppleve å gå på de gullbelagte gatene oppe i himmelen.

*

Vel, verden gikk ikke under, eller, kanskje var det det den gjorde?

Jeg sitter her med kaffe, dagen ser ut som dager bruker se ut.

God morgen 2010! Hyggelig å se deg!
Om jeg føler meg eldre spør du?

Nei, ikke eldre, ikke klokere, men roligere, veldig mye roligere.

Når du trodde du ikke skulle bli eldre en nitten år, er livet her i mitt sjette tiår på jorden en underlig gave, en bonus, ja, en slags gevinst.

*

For det tar tid å verdsette tiden som går, eller tiden som kommer, om du vil.

Livet har stort sett bestått av venting, på en telefon, en rolle, et ja eller et nei, på at julen skulle komme, et nytt år, lønning, feriepenger, sommeren.

Nå venter jeg ikke så mye lenger.

Det meste av det jeg håpet på for livet mitt har allerede hendt, og alt som kommer i min vei nå for tiden ser jeg på som gledelige overraskelser.

*

Jeg hadde så mange forvirrende tanker om begrepet "lykke" før.

Å, om jeg bare får den rollen i den tv-serien, så skal jeg bli så lykkelig!

Å, om teateret vil sette opp det nye stykket mitt?

Å, jeg skal bli så happy, jeg skal bli så inn i helvetes glad!

Så får du den eller den rollen, teateret setter opp ikke bare ett, vent, nå har jeg ti eller elleve oppførelser bak meg, men lykke, nei, ikke i det hele tatt.

*

For lykke er ikke koblet til den slags.

Lykke er et blaff, et øyeblikk av ro og tilfredshet, du tenker, nå er det helt ok å sitte her med denne kaffekoppen og sludre litt på bloggen, tenke fine tanker, memorere et ord jeg har lært meg å si stadig høyere og høyere, et lite ord på fire bokstaver: TAKK.

Jeg har vært freelancer i snart 40 år, jeg har aldri sultet.

Ja da, det har vært år hvor jeg har måttet velge mellom brød eller et trikkekort, det har vært bratte oppoverbakke-år, år hvor jeg har tenkt at jeg ikke orker mer, men så har alt snudd til det bedre.

Tidligere i høst hadde jeg for det meste blanke ark, men nå sitter jeg her, vet ned til minste detalj hva jeg skal gjøre i to år framover.

Takk, takk, takk. Hi hi...

Min kloke venninne sa da jeg ikke kom inn på Teaterhøyskolen etter fjerde forsøk:

"Men er det ikke bedre å kunne lage sin egen vei?"

Og min fantastiske venn Ferdinand Finne levde etter mottoet:

"Vandrer, veien blir til mens du går"

Vel, nå får det være nok med sludder og namedropping for i dag.

Skal dekke bord, mate katta, lage nyttårslunsj til gode venner.

Men, 2010, god morgen, fint at du er her.

Vi skal nok få det til du og jeg.