STRANGE WEATHER

Det heter ikke global oppvarming lenger, det heter klimaforandring.

*

Vel, for to dager siden snudde været fra tyve iskalde minus til varmegrader og snøsmelting her på Mo hvor jeg fremdeles sitter og venter på et fly som skal ta meg tilbake til Oslo.

*

I lang tid nå har vi sett store isbreer kalve, ismasser som smelter og faller ut i havet, vi har sett isbjørn som lunter rundt på stadig mindre isflak, sjøfugl og andre bevingede skapninger fly forstyrret rundt under ozonlaget som stadig bli tynnere.

Sjamaner og profeter snakker stadig høyere om "jorda som hevner seg" på menneskerasens grådighet og mangel på respekt for kloden.

Jeg vet ikke hvem som har rett i sin forskning eller spådommer, men årstidene kommer og går, solen går stadig sin gang, snart er det vår, igjen, og da skal alt dette bare være et iskaldt minne under parasollen, der vi sitter og klager over varme, mygg og livsfarlig flått.

*

Jeg mener å huske at vintrene var kaldere og mer snørike før. Jeg husker hvordan vi kjempet oss ned til veien for å ta skolebussen, med snø helt opp til armhulene.

Frostrosene på vinduene, is på vannet, skruskøyter og varm kakao, men ingen klagde på kulde og snø, det var vinter, og slik skulle det være.

Men det var jo før man kunne klikke seg inn på www og bestille sommer for en uke eller to, før vi nordmenn begynte å reise til syden, før sangeria og grisefester og paraplydrinker under stråtak i Spania og Thailand.

*

Med rikdom kommer utålmodighet, nye krav og utallige muligheter åpner seg.

FRP'rne har forstått det; om vinteren bor vi i Spania.

Nå har ikke jeg spesielt mye til overs for FRP, og det er mulig at ikke alle som rømmer til Spania i vinterhalvåret stemmer FRP, men Spania eller Thailand er da veldig forlokkende?

Jeg har jo min egen favoritt "hideaway-spot" i Paris, men der er det jo også dritkaldt midt på vinteren, trekkfulle hus, og enkle vinduer.

For et par år siden gjorde min kjære og jeg et fluktforsøk til Gran Canaria i julen, jo da, det var varme, det var sol, det var glitter og stas, ribbeduft og pinnekjøtteim lå over øyriket, men Gud så kjedelig.

Jeg tenker; hva faen skal man finne på en hel vinter i Spania?

Ingen kinoer, ingen teatre, ingen kulturelle begivenheter.

Bare sitte under en parasoll å lese Anne B Ragde mens man lengter hjem til snø, dompapper, sølvgutter og Hilde Hummelvoll som forteller oss alt om vellykket ribbesvor?

Og treffe andre nordmenn på kveldene, sitte å se Dagsrevyen på satelittoverført tv?

(Det mest vittige er at nordmenn i utlandet er frenetisk opptatt av hvordan været er hjemme)

*

Nei, Norge er et deilig land dere! Verdens beste, sies det.

Ok, det er kaldt, det er lite, alt er smått, folk er sure, lite gjestfrie, skeptiske, fremmedfiendtlige, redde, engstelige, kjipe, ikke særlig vennlige.

Men vi er NORDMENN, VI HOLDER SAMMEN, OG VI STÅR HAN AV HER PÅ BERGET!

Vi vil ha denne lille avkroken for oss selv, vi vil verne om vår egen kultur, vi vil ikke være med i den europeiske unionen, vil vil ikke snik-islamiseres, vi vil bare være OSS her i iskulda.

På tross av dette flykter mer enn to millioner av oss til Hellas, Spania, Italia eller Frankrike en eller flere ganger i året, vi har fortått at vi blir lykkeligere av å flytte på oss, oppleve, se andre ting.

Vi er rike, vi har reisepass til stort sett hele verden.

At trengene, mennesker i nød, vil komme til oss er vi ikke så begeistret for.

Så vi biter tanngarden sammen og drømmer om neste sydentur.

Det er ikke bare ved polpunktene klimaforandringene kan spores! Sigrid Undset skrev engang:

"Menneskenes hjerter forandrer seg aldri"

Jeg er ikke så sikker på det!

*

Vel, her på Mo letter tåka, snart er jeg hjemme igjen.

Om SAS og Gud vil.