BLONDE

Verden har i all tid valgt sine elskerinner.

*

Den største av dem alle er Marilyn Monroe, kvinnen som nekter å dø.

Jeg ser henne overalt.

På vesker, buttons og t-shirts i Paris, på plakater i Berlin.

Selv i Lofoten flekkes dette desperate smilet mot meg fra et falmet postkort i de bakerste hyllene på Coop.

Jeg går tett på, holder postkortet opp mot lyset, ser de jordbærrøde leppene, de knappnålstore pupillene, den tørre huden, det utslitte blekete håret.

Det sies at Marilyn egentlig hadde flate tørre lepper og at sminkørene måtte bruke 24 forskjellige nyanser av leppestift for å lage denne berømte munnen som alle menn og noen kvinner ville kysse, bli kysset av.

Det fortelles også at hun var en tykk liten blubbe, vel.

*

Legenden og mytene om ikonet er stadig levende i dag.

En av de mest livskraftige mytene er at MM bare var en dum blondine, at hun ikke var god skuespiller, noen mener at hun ikke var skuespiller i det hele tatt, bare nok en filmstjerne i rekken av blekete sexbomber.

Noen spede stemmer, noen biografer, hevder at hun var en smart forretningskvinne, at hun hadde full kontroll både på liv og karriere.

*

Jeg tror det var slik.

For hvorfor ble hun f. eks tatt inn ved Actors Studio der folk som Marlon Brando og Shelly Winters gikk, og Al Pacino og andre storheter senere skulle gå?

Hvorfor stakk hun fra Holywood til New York, vekk fra englebyen som bare ga henne stupide blondiner å spille på filmduken?

Hva var det Arthur Miller så i henne som film-mogulene i Holywood ikke så?

*

Madonna blir ofte sammenlignet med MM, men sistnevnte lever i en annen tid,

har andre muligheter, andre verktøy, men er også offer for å bli stemplet som en "smart forretningskvinne" - les kald, kynisk, vanskelig og krevende.

Som Madonna, var også Marilyn produsent, hadde sitt eget produksjonselskap, hun kunne etterhvert velge sine egne roller og takke nei til fjas og tull.

Ekteskapet med Miller var på mange måter billetten ut av elendigheten.

Men Miller var jøde, erklært Sovjet-vennlig, og det paranoide USA banket på hjemme i Brentwood Los Angeles, hun ble, tror mange, tatt av dage, for ja, det var piller, det var alkohol, og MM var snakkesalig, og Hoffa og gutta boys ble redde for hva den jordbærrøde munnen kunne komme til å droppe ut av seg, der hun satt halvnaken, pillestein eller dritings i hyttene til Frank Sinatra og Peter Lawford oppe ved Lake Tahoe.

*

Jeg var så heldig å få oppdraget med å skrive musicalen

"MARILYN - Nobody's Baby" for to år siden.

Og nå skal jeg gå en runde til med henne, et annet teater har bestemt seg for å gjøre en ny produksjon av dette manuskriptet.

Og, jo mer jeg dykker ned i Marilyn Monroe's liv, jo mer overrasket og respektfull blir jeg.

*

For øyeblikket leser jeg Toril Moi's biografi om franske Simone de Beauvoir, en filosof og forfatter som mange feminister har hatt et "kjølig" forhold til, muligens på grunn av hennes selvutslettende forhold til en annen filosof og forfatter, Jean Paul Sartre.

Da Simone de Beauvoir som den yngste kandidat noensinne (hun var 21 år) gikk opp til eksamen i filosofi, var hun den beste, men Sartre ble "kåret" som nummer 1, fordi juryen hadde problemer med at en kvinne skulle "vinne" dette. Det hadde nemlig aldri hendt før.

Og Simone de Beauvoir bet tennene sammen, stilte seg i køen av beundrere, men så var han også hennes elsker, og skulle være det gjennom et langt liv fyllt av konflikter.

*

Marilyn Monroe var den første kvinnen som "problematiserte" filmstjernerollen i USA, som de Beauvoir var den første som "problematiserte" den "tenkende kvinnes" rolle i Frankrike.

Slik jeg ser det, fra et feministisk ståsted, gjorde begge disse kvinnene den "feilen" og legge sine liv i ektemenns og elskeres hender, på tross av egen lysende karriere. Men samtidig levde de i en tid med "gryende feminisme" - og gikk foran for kvinner som skulle komme senere.

Selv i dag, faller det enkelte feminister tungt for brystet at kvinner "fjaser seg opp" i kjoler og høye hæler samtidig som de prøver å få "over" et seriøst budskap. Det er synd.

For om en kvinne er for slank, for vakker, for vellykket, for mye kvinne, er hun ofte en trussel for andre kvinner som liker å kalle seg seriøse. Du vet hva jeg mener, hvem jeg mener!

Kvinnene hatet og elsket både Marilyn og de Beauvoir fordi de rokket ved den vedtatte kvinnerollen, tok "vanskelige valg" - snakket åpent, men krevde samtidig å være kvinne, på hver sin måte riktignok.

Jeg elsker Marilyn's replikk:

"En hel verden vil gå til sengs med Marilyn, men blir skuffet når de våkner opp med meg!"

*

Da filmen "BUS STOP" var i klippingen og regissøren satt sammen med en annen regissør og tittet på opptakene, sa en av disse:

"Hva er det med denne kvinnen, hun "lyser" i hver jævla scene hun er med i"

Den andre sa:

"Marilyn Monroe er kanskje det mennesket i universet som vet mest om film, hun vet alt om hvordan man skal deale med et filmkamera, det kalles magi!"

*

I kveld sitter Rihanna i Skavlan-sofaen, nok en elskerinne verden har valgt seg.

Myten om henne vokser seg stadig større. Det er vold, svik og tragedie, toppet av en stor stemme, og låter som borer seg inn i en hel verdens hjerter.

Det sies at også hun er "en smart forretningskvinne" - tenk det Hedda!

*

Vel, hvilke motiver Arthur Miller og Jean Paul Sartre hadde for å knytte seg så sterkt til disse kvinnene er ikke godt å si.

Kankje de rett og slett var "smarte forretningsmenn"?

Muligens ikke en grensesprengende avsløring.

For de fleste menn er jo det...?

Arthur Miller hadde, i motsetning til Jean Paul Sartre et snev av vidd og humor.

Han sa: "Det er problematisk å være gift med et elektrisk lys!"

Vel, Monores elektriske evighetspære lyser fremdeles på stjernehimmelen.

Millers, en smule blek, etterhvert...

*

Under 100 års jubileet for Simone de Beauvoirs fødsel i fjor var bokhandlerne i Paris tapetsert med bilder av henne.

Særlig ved St. Germain i den berømte bokhandelen ved siden av Café de Flore, der hun elsket å sitte med kaffe og sine gyldne notatbøker.

Den strenge profilen, hårbåndet, den hvite huden.

Kvinnen som Sartre yndet å kalle "Beveren" fordi hun gjerne ville bygge et hyggelig hjem for dem begge.

På den andre siden av gaten hos Giorgio Armani hang Marilyn på store glossy posters og tittet på oss under tunge øyelokk.

Gudinne fra gulv til tak!

Det kan ikke bare ha vært 24 nyanser av leppestift.