De ansatte gjør opprør mot "mat-baronene", vil ha 10% i lønnsøkning.
*
Krise? Køer?
Hvite-russiske tilstander på Rimi og Rema 1000?
Eller, er ikke matkrisen allerede et faktum?
Når en fersk kylling ligger lekker og ribbet, med vingene tett mot brystet, pent pakket i en liten plastkiste til den nette pris av NOK 39, burde det ikke ringe en bjelle?
En slik fugl er et vesen, som ved hjelp av veksthormoner og antibiotika har vokst seg stor og lekker i løpet av 30 dager.
Grunnen til dette er at denne hurtige veksten får kyllingen til å utvikle unormalt store brystfiléter, noe produsentene hevder at kundene krever.
At beinbygningen til denne stakkars hønsefuglen er så lite utviklet at om den prøver å reise seg, brekker den beina, er en annen historie...
Resten av den stakkars høna "går i kverna" og blir "sunne" pølser og kjøttboller.
*
Jeg tenker, NOK 39. Hvem taper på dette, bortsett fra kyllingen?
Dette er et regnestykket ingen av oss orker å ta stilling til, fordi vi vet at noe er forferdelig galt et sted på veien fra det trange fugleburet til kjøledisken.
Og i Norge nektes blide torgkoner og torgmenn å selge selvslaktede fugler og andre ting på torget av helsemyndighetene fordi de det norske formynderiet er livredde for basiller og andre skumle ting. Så, de folkevalgte velger heller at nordmenn skal utsettes for mat proppet full av tilsetningstoffer, veksthormoner og antibiotika!
Det er dette som er den egentlige matkrisen, ikke det at de ansatte vil ha mer lønn.
Men krise? Hva er en krise?
*
Nordmenn har kastet seg over den humanitære krisen på Haiti med stor iver!
Dagbladet forteller at "de viktigste" norske artistene stiller til dugnad i Operaen under en stor støttekonsert kommende søndag. Selv kulturlivet "sorterer" mennesker når empati, giverglede og engasjement er på dagsorden.
Og på bl.a Facebook er det dukket opp "luregrupper" som påstår at 2 kroner for et klikk skal gå til de kriserammede på Haiti.
*
Jeg tenker, hva hadde skjedd om dette skjelvet hadde rammet Oslo?
Hva hadde avisen skrevet, nå når alle ord er oppbrukt, og krisen endelig er et faktum?
Hvordan ville 800 000 nordmenn taklet å sove ute i gatene om natten?
Ligge i portrom og sammenstyrtede ruiner?
I dette landet hvor det er KRISE om man ikke får ladet mobiltelefonen?
Hvordan ville vi ha reagert på at et menneske, som før skjelvet, sto under oss på "den sosiale rangstigen" hadde greid å krafse til seg en bedre pappeske som soveunderlag?
Eller om moren eller broren vår hadde dødd i armene våre en tidlig morgentime på Karl Johans brosteiner? For det er slik virkeligheten er på Haiti.
Jeg tør ikke tenke på hvordan nordmenn hadde taklet en slik katastrofe.
Vi som skal FØRST INN PÅ BUSSEN, vi som VIL VELGE SELV, vi som VIL TJENE MER PENGER, JOBBE MINDRE! Som klager, klager, klager, og stadig roper KRISE!
Ville vi sett hverandre? Hjulpet en fremmed under den iskalde nattehimmelen?
Strukket ut en hånd til et medmenneske i dødsøyeblikket?
Jeg håper det. Men jeg er slett ikke sikker.
*
Men for å være føre var.
Løp og kjøp!
Nå kommer matkrisen!
Det skal bli vanskelig å få tak i varer som egg, melk og kjøtt!
Fyll skap og frysere i det ganske land!
*
I går fant de en liten gutt i Port-au-Prince som hadde ligget under ruinene i 8 døgn.
Det er nesten en tredjedel av tiden det tar å bli en kyllingfilét i kongeriket Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar