BLOGGERNES PÅVIRKNINGSKRAFT

I går kveld tok NRK på seg rollen som pedagog.

Forsøkte og fortelle oss gamle, dinosaurene hva internett og blogging er.

I enkle og forståelige vendinger ble vi oldiser fortalt hva denne moderne formen for publisering av hjertesukk, sminkestips og gossip er.

*

For når du ligger og dupper rundt tallet 50 tar verden det for gitt at du ikke henger med, at du nesten ikke kan sende en sms, at den nye telefonen du fikk til jul har "så alt for små taster for mine gamle fingre!" Vel, vel, vel...

*

Ok, jeg er ikke oppvokst med fjærpenn, men jeg kan huske pennesplitter og blekkhus, jeg kan huske lykken over min første skrivemaskin, en blytung mastodont, for ikke å snakke om da jeg fikk mitt første vidunder med kulehode og rettetast.

Så min første Mac, en 10 cm tjukk liten sak, grå og lekker, vel, nå veier min nye laptop knapt mer enn en pakke sigaretter.

*

Så her i det herrens år 2010 sitter jeg og administrerer 3 blogger.

Jeg blogger om mat, om kultur, om ting som ergrer meg i samfunnet.

Jeg er 54 år, og jeg henger med, lever i tiden, men jeg fortjener det kanskje ikke, selv om et vakkert menneske sa til meg her om dagen "kanskje tiden fortjener at du lever i den!"

Ok, et menneskes plikt er å leve i tiden.

Men leve i tiden? Er det å hoppe på alle nyvinninger?

Jeg har f. eks ikke i-Phone, og jeg mobbes litt for min 2 år gamle antikke Nokia, en sort liten telefon jeg akter å beholde til den en dag skal utånde og havne på den enorme digitale kirkegården som stadig krever mer plass.

For jeg er miljøvennlig, og skal ikke kjøpe en ny i-Phone bare fordi alle andre har et slikt vidunder. Det forandrer ikke det faktum at jeg stadig snuser i dibbedutte-butikker, lar fingertuppene gli over blanke datamaskiner, hvite lekre telefoner og digitale underverk.

Jeg elsker dingser, jeg elsker nye ting, ting som gjør livet enklere.

*

For livet i cyberspace er enkelt. Det er en glede, det er hyggelig.

Jeg behøver nesten ikke treffe mennesker, for jeg kan kommunisere med verden fra mitt lille rom i Paris eller fra min stasjonære maskin hjemme i Oslo, fra telefonen om jeg sitter på et tog eller et fly. Jeg er alltid tilgjengelig, og verden er der for meg, alle døgnets timer.

*

Men altså NRK i går, og blogging.

En 14 år gammel jente er en av landets mest populære bloggere, har ca 70 tusen lesere hver eneste dag. Hun blogger om sminke, klær, hvor man skal gå ut, hva venninnegjengen liker, hva de snakker om på pikerommet. Og i går ble hun feiret som en popstjerne i Tromsø.

Jeg orker ikke hisse meg opp over at denne unge jenta blogger om tull og fjas.

Men jeg vet om mange som blogger om "viktige" ting.

Og jeg tror denne formen for publisering bare er i startfasen, for "dette blir stort!" som avisene ynder å skrive.

Samtidig som bloggingen tar av pågår det en debatt som handler om at de fleste politiske partiene "går mot midten" for å sanke velgere, og at avisene følger på og alt for ofte skriver fra samme ståsted. Hvor er de kritiske stemmene? spør noen.

Jeg tror bloggerne vil bli mer og mer kritiske, få mer påvirkningskraft.

Vi vet at store kommersielle konsern overvåker oss som blogger på nettet, mange av oss blir plukket opp, og mange tjener store penger på bloggene sine.

Bloggen er på en måte blitt et moderne "Speakers corner" - om du som er ung vet hva det er?

*

En gang jeg blogget om Barack Obama fikk jeg en kommentar fra en amerikansk tv-reporter som skrev "nice blogg, keep up the good work!" - noe som fikk meg til å skvette i stolen.

For, det er også slik at om du går online med meningene dine, kan hele verden lese deg.

Selv ble jeg plukket ut av Aschehoug Forlag og blogger om bøker for dem.

*

Ok, kall oss gjerne dinosaurer, men de unge bloggerne bruker en teknologi som vi gamle har utviklet for dem, jess baby, og storebror ser deg, du vet "hånden som rører vuggen?"

Da jeg skrev en "kritisk" blogg om nordmenns støtte til Haiti og mangel på engasjement rundt ofre for selvmordsbombere i Bagdad "mistet" jeg 11 venner på Facebook.

Det var da jeg begynte å forstå at det å blogge "sterke meninger" kan være viktig.

"Bloggen din er skummel, ekkel, jeg blir ofte redd, den tvinger meg til å tenke, og det er ikke alltid like hyggelig!" var den en som skrev i en kommentar.

*

Dagens sminketips fra denne blogger er:

Speil er et speil. Sørg for at du makter å se deg selv i det hver dag.

Og ser du noe du ikke liker, kan du forandre på det.

Løsningen er kanskje ikke alltid Max Factor eller Dolce Gabbana.