(Litt ufokusert bloggbabbel om ditt og datt)*
Jeg husker en liten hendelse fra en Amanda-utdeling for mange år siden.
Programlederen, en profilert kvinnelig tv-personlighet og selverklært feminist, skulle intervjue en Bond-pike som var der for å motta en pris.
Programlederen var i storform og i det perfide hjørnet, ville tulle litt med denne Bondina, og sa noe i denne duren:
"I kvinnefrigjøringens navn, hvordan kan du forsvare å spille en tanketom blondine, være med på å holde alle disse stupide mytene om kvinner i live?"
Bondpiken sa det ikke, men du kunne se at hun tenkte det:
Dine dumme fitte, det var det hun tenkte, men hun sa:
"Nå skal du høre her lille frøken, Bond er en industri, Bondpikene er klisjeer, ok, men jeg er faktisk en av sjefsprodusentene for denne filmen, og det at jeg er Bondgirl er på grunn av at jeg liker å være "tett på" de filmene jeg produserer, var det noe mere du ville vite?"
Det var ikke det.
*
Det er noe som heter at du ikke skal skue hunden på hårene.
Det sies også at det er vanskelig å være kvinne i filmindustrien. Det er mulig.
Kvinner, helst nakne, og en pistol, er det som kreves for å lage en god film, har noen sagt.
Om kvinner blir "vanskelig" er det ikke så gøy lenger.
Kvinner er trøbbel, har jeg hørt.
Men en "vanskelig" kvinne er også et yndet sexobjekt.
Trøbbel igjen.
*
Når en vakker kvinnelig skuespiller i Holywwod tar av seg sminken og spiller massemorder får hun Oscar, kalles modig, selv om agentene hennes fraråder henne å ta en slik rolle.
For det lønner seg best for kvinner å være pynt på filmduken, være en god kone, en sviktet elskerinne, en eiegod sekretær, eller en mild bestemor, om du da ikke er en actionheltinne som skyter rundt deg med maskingevær...
Går hun egne veier, sier "fuck you" til mennene, er hun ikke attraktiv lenger, da er hun bitch, ja hele regla av skjellsord, men dette vet vi, dette vet vi alle, ikke sant.
*
Jeg ser ofte på et amerikansk program som heter INSIDE THE ACTORS STUDIO.
Der sitter de mest profilerte kvinnene og lar seg dikke dikke av programverten.
Jeg tenker, hvorfor sier de ikke: "What kind of asshole question is that?"
Men de sier ikke det, de smiler pent og forteller at det var "så hyggelig at selveste Tom Hanks valgte lille meg som sin kvinne i denne storfilmen. Jeg er takknemmelig og ydmyk."
*
I kveld begynner tv-kalkunen "Holywoodfruer" på Tv 3, tror jeg det er.
Fanesaken i kveld er at konene må hevde sin rett til MER ukepenger for å kunne kjøpe blomster og nips for å gjøre hjemmet hyggelig til mennene kommer slitne hjem fra arbeid.
En av fruene har sogar gått ut i arbeidslivet, er ansatt av sin egen mann i hans eget firma, men dog med en myk start, hun tror ikke hun makter å jobbe mer en en dag i måneden, ja da.
Holywoodlivet er nok heller ikke enkelt skal det vise seg.
*
Men film...
Vel, jeg driter i om en film er laget av en mann eller en kvinne så lenge filmen er god.
En film er enten god eller dårlig.
Og, jeg akter ikke å fordømme denne Holywoodfruen som våger seg ut i arbeidslivet.
Hvem vet hva hun kan komme til å utrette denne ene dagen?
*
Marilyn Monroe var faktisk den første som insisterte på et ekstremt close up.
Hennes mannlige motspiller sa da kameraet kappet hodet hans:
"Folk kan jo komme til å tro at jeg ikke har hode!"
Marilyn svarte:
"Men kjære, alle vet jo at du har hode."
Smart dame det der.
Men så forlangte også Holywood at hun skulle stille i studio med flat mage seks om morgenen, sminket, medgjørlig og blid.
At det lå blodklumper og rester av noe som kunne blitt et menneske i doskålen hjemme hos henne er en annen historie. Og den er ikke vakker.
Det var hardt å være kvinne i Holywood.
Det er snart 50 år siden hun døde, og det er ikke blitt lettere.
Bare spør Anna Anka!
*
Kvote? Kvotere? Kvinnekvote?
Jeg hater tanken på at noen skal måtte kvoteres inn i filmindustrien.
Denne jobben skulle egentlig en annen hatt, men vi måtte ta til takke med deg fordi du er kvinne, skjønner?
Tenk om jeg skulle begynne å rope:
"FLERE HOMOER INN I FILM OG TEATER!?"
Kanskje et dårlig eksempel.
Vi er der, men vi maser ikke så mye med det!
*
Det går en rød tråd fra Marilyn Monroe til Anna Anka.
Skal noen snart klippe den over?
De fleste filmfolk eier jo en saks?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar