DEN NEGATIVE TANKENS KRAFT

DEN NEGATIVE TANKENS KRAFT

*

Superdivaen og medmennesket Wenche Foss er forbannet på Mira Craig.

Craig mener kreft og andre livstruende sykdommer kan skyldes negative tanker.

Foss, som selv har hatt kreft, og har frontet kreftsaken er selvfølgelig uenig.

Jeg vet ingenting om dette, men jeg undrer.

*

I Norge er man mer enn gjennomsnittet opptatt av sykdom.

Det ligger 5 millioner ubrukte svineinfluensavaksiner her i Norge.

Nordmenn elsker sykdom, diagnoser, alt som kan komme til å drepe oss.

Jeg har selv sett kreft på nært hold, og det er en jævlig sykdom, som i mange tilfeller kan ta livet av deg eller de som står deg nær.

Angst, uvisshet, skrekk. Gulvet forvinner under føttene på deg.

*

Så jeg skal ikke spøke med kreft.

Kreft er en av de tingene man ikke spøker med her i landet.

Det finnes ingen kreftvitser, ingen stand up-komikere som harselerer om kreft.

Kreft er noe vi alle er redde for, for den kan ramme oss alle.

*

På 80-tallet, da aids og HIV kom til Norge ble også alle redde.

De ble ikke redde for aids, de ble redde for de homoseksuelle.

For på 80-tallet var det kun de homoseksuelle som fikk aids.

Mange hevdet sogar at de kunne "takke seg selv, for de der folka drev jo bare og knullet rundt!" Jeg hadde en venn som fikk aids, som sto fram i et ukeblad med sykdommen sin, og da han ble sett sammen med en ung gutt i Marokko, tok noen norske turister affære og fikk ham arrestert av politiet. Han kunne jo smitte denne stakkars gutten!

80-tallet var et grusomt tiår for mange.

Aidssyke mennesker falt om og døde på gaten i New York fordi ingen våget å hjelpe dem, røre ved dem, de var spedalske. Fremdeles er aids noe vi ikke frykter så veldig, det er noe som hender i Afrika og steder vi ikke bryr oss om, selv om svært mange smittes i Norge hvert år.

*

Vel, det er mulig Mira Craig bør roe synsingen sin en smule.

Hun er musiker, men står fram som et orakel på fjernsyn, og det er kanskje ikke så smart.

*

For kreft er et ømtålig og sorgtungt tema, det rammer de fleste av oss, noen i vår nærhet.

Men, det må kunne snakkes om, det bør komme fram argumenter og meninger vi ikke liker.

Det er ikke så alt for lenge siden legestanden tok til seg at det er sammenheng mellom kosthold og helse, åpnet opp for noen av alle de alternative behandlingene som er der ute.

Selv dødsdømte kreftpasienter klamrer seg til håpet, ingen ting skal være uprøvd.

Og, jeg har hevdet det før, jeg sier det igjen; Norge er et ganske negativt land.

Vi snakker mye om sykdom, vi er redde for det meste.

Vi spiser usunt, vi ligger øverst på lykkepilletoppen, sykefraværet er stort.

At vi stemples som "verdens beste land" blir en diagnose, en provokasjon.

Et land må være så friskt som Norge for å være så sykt!

*

Min terapaut sier: Ja, jeg går i terapi, det skal jo alle mennesker i verdens beste land gjøre, hun sier; Regn opp alle de positive tingene i livet ditt, legg dem på vekta.

Hva ser du? spør hun.

Jeg ser at den negative haugen er forbausende liten, svarer jeg.

Jeg vet ikke hvor mange titalls tusen jeg har betalt henne for å komme til denne erkjennelsen.

Det har vært vel anvendte penger.

Men nå har hun friskmeldt meg..!

Det kan også være en tung diagnose å leve med.

Gi grobunn for mange negative tanker her jeg sitter slapp og elendig over tastaturet.