HJERTETS RETORIKK

HJERTETS RETORIKK.

*

Jordskjelvet på Haiti er en tragedie.

Og jeg skal på ingen måte påstå noe annet.

*

At menn, kvinner og barn sprenges i filler hver eneste dag i gater og på torg i Bagdad er også en tragedie, men det rører oss ikke på samme måte.

Snapshotsene fra muslimske deler av verden kommer stadig tettere, vi er oppgitte over selvmordsbombere, over en hellig krig vi ikke helt forstår, eller ikke evner å sette oss inn i,

vi, nordboerne, som selv ble kristne under sverd og brann, vold og grusomheter.

Siv Jensen sa en gang at "det er ingen tradisjon i Norge at folk stikker hverandre med kniv" -

vel, jeg mener å huske et gammelt vers, det begynner slik:

"I hine hårde dager, med øldrikk og svir, da kniven satt løst i hallingdølens slir.."

*

Vi liker å kalle oss selv et humant folk, et folk som bryr seg, en nasjon som megler om fred rundt om i verden, en bistandsnasjon, og ja, alt dette er vi.

Men jeg kan ikke la være å undre meg hver gang folkemassene reiser seg i massiv empati, som nå etter denne grufulle tragdien på Haiti.

For, jeg tror det er tre år siden, var det et lignende jordskjelv i Pakistan uten at det utløste like sterke følelsesmessige reaksjoner.

Medmenneskelighet og bistand burde være, for en kristen og human nasjon, noe som gjelder på alle årets dager, for mennesker som har en annen tro enn oss selv, som er i konflikter vi ikke liker, som er involvert i kriger vi selv deltar i.

Nå virker det som om folket selv "velger sine tragedier" - bestemmer selv, sammen med pressen hvilke katastrofer som regnes som "viktige" - det er synd.

Men så er jo også nyheter fra de muslimske delene av verden vinklet på en ganske ensartet måte. For mye positivt skjer i Irak, men det kommer ikke fram i nyhetsbildet.

Hvem vil se en amerikansk soldat redde et irakisk barn ut av et brennende hus?

*

Det er fantastisk at vi, at så mange støtter opp, sender penger til Haiti.

Poenget mitt er at noen, mange, har visst at Haiti har vært en tikkende bombe, at husene var skrøpelige, at de ikke ville tåle et kraftig jordskjelv.

Og nå skal stedet leges, gjenoppbygges, og det er der støtet må settes inn.

Og med all støtten, alle pengene, vil det gå raskt.

Kanskje USA lærte en kraftig lekse av orkanen Kathrina?

*

Norge har brukt mer en 60 år på å komme seg etter en krig.

Irak er midt i krigen, og om den noen gang tar slutt, vil menneskene der slite med traumer like lenge, kanskje alltid.

Haiti har en hel verdens øyne på seg. De er uskyldige, rammet av en tragdie.

Irak, kan takke seg selv, synes refrenget å være.

Jeg leste på nettet: "muslimene er jo så mange, man må regne med litt svinn!"

Hjertet har av og til en uforståelig retorikk.

*

For ordens skyld nevner jeg at jeg har sendt penger til Haiti.

Jeg er tross alt et medmenneske når det gjelder...