VANNLØS, MEN IKKE VENNELØS

EN VANNLØS PRIMADONNAS FORTVILTE LIV PÅ LANDSBYGDA.

*

I går, jeg landet på Røssvoll ved Mo i Rana, 31 minus, brr.

I dag, våkner i huset ved havet, vannet er frosset. Nei, nei, nei,

Jeg som må dusje, som må babrere meg, jeg skal inn til byen på sangprøve, jeg skal fotograferes av lokalavisa, jeg vil ta meg godt ut. Faen, faen, atter faen!

So, what to do in Rio, when you can't even pio?

*

Så, etter at raseriet har lagt seg, jeg har fått tynt ut en liten skvett vann fra krana på kjøkkenet, har tappet en liten bøtte, helt det i do for å bli kvitt noe unevnelig som jeg lot falle før jeg oppdaget at vannet var borte, kokt litt kaffe med melk, er jeg ganske fornøyd.

Tenker at dette er en slags 71 grader-Nord "light"dag - ta deg sammen for faen, det er bare vannet som er borte. Så jeg vasker meg i kaldt vann, lar skjeggstubbene være, dusjer meg med litt Chanel por L'homme og hopper i tøyet, ja da. Det finns verre ting, så absolutt.

*

I hele går var NRK pepret med skrekkhistorier om vinterkulda, om gode naboer med vedsekker på døra, folk i Oslo som kaller dette KRISE!

*

Men her i nord er dette en ganske vanlig vinter, det er kaldt, vannet fryser, folk trekker i varmt tøy og lar vind og sno piske mot ansiktet.

Men krise, nei, krise blir det først når Østlandet er involvert.

Har du noen gang opplevd at en hel Dagsrevy har handlet om at det var så bikkjekaldt i Alta eller Kirkenes?

At avisene hadde bokstaver på størrelse med franske baguetter på forsidene på grunn av at det ble målt kulderekord i Kautokeino? Njet.

Det er som med sunamien, eller med de to stakkarene som sitter i Kongo, det må mennesker eller hendelser av en viss viktighet (for oss) til før det kan kalles KRISE.

Kvinner med spebarn fryser i hjel i fjellene i Afghanistan, hundrevis av mennesker fryser ihjel på gaten i Moskva, og vannet fryser på Frogner i Oslo, gamle damer greier ikke å løfte en tung sekk med ved, det sistnevnte er KRISE og en god nyhet, det første er BARE TING SOM SKJER, utenfor vår rekkevidde, ting vi ikke kan gjøre noe med, som ikke bryr oss.

Vi vil lage/konstruere våre egne KRISER her hjemme på berget.

*

Morgenen i dag har vært riktig så inspirerende. Jeg har måttet snu på flisa.

Jeg har fått en liten Clooney-aktig skjeggvekst som skal få bli med meg ut i dagen, jeg har varmet litt snø i en kjele, jeg har drukket kaffe, fått tenke litt tilbake til da jeg var barn og nesten ingen der jeg bodde hadde vann inne. At ofte var vannbøtta hjemme hos mormor dekket av en tynn ishinne om morgenen, at hun sa, huff, når var det kaldt gutten min.

Jeg kan ikke huske at hun ropte KRISE!

Og jeg tror ikke jeg har tatt skade av det.

*

OK, mot alle odds overlevde vi svineinfluensaen som skulle drepe oss alle.

Myndighetene sitter igjen med over 5 millioner ubrukte vaksiner.

Nå er det KULDA SOM SKAL DREPE OSS.

Snart avdekkes sikkert lumre historier om svartebørshandel av ved og parafin.

*

Hvor mange vil dø? Hvor mange vil overleve?

Bare VG vet. Følg med, følg med!

*

Hvilke av varmovnene er best i test, hvem leverer den beste veden?

Og hvorfor kunne ingen advart oss?

MOT DENNE HELVETES ISKULDA!!!

hyler forsidene mot oss.

HVA HAR VI GJORT FOR Å FORTJENE DETTE LIKSOM?

*

Det er nesten så jeg savner svinepesten.

For ikke å snakke om fugleinfluensaen.

*

Men langt under isen, under snøen, ligger snøklokker og tulipan på lur.

Med skjønnhet og løfter om vår og sommer i genene, skrevet ned for millioner av år siden.

Snart skal rosene åpne sine kroner, og vi skal klage over varmen, pollenutslippet, over den livsfarlige flåtten som kan komme til å drepe oss alle, over regnet, tordenværet, tørken, bensinprisene, ferien som ikke ble som vi håpet, flyprisene, det dårlige grillværet...

Og noen vil til og med pruste under parasollen og lengte etter vinter og snø.

*

Snart kommer et godt menneske og henter meg i en varm bil.

Jeg er vannløs, men ikke venneløs.